Historjá - Broderi for Sápmi

Årets første utgave av Polar vin og viten er en blendende vakker og gripende dokumentar om den samiske kunstneren Britta Marakatt-Labba. 

Historjá er en dokumentar om kunsternen Britta Marakatt-Labbas verk og livshistorie. Gjennom en blanding av nydelige naturbilder og arkivmateriale gir denne filmen også et innblikk i samisk historie og hvordan klimaendringene truer livsgrunnlaget til den samiske kulturen.

Filmen tar utgangspunktet i Marakatt-Labbas hovedverk «Historjá», et 24 meter langt broderi som skildrer motiver fra samisk historie. Broderiet henger på universitetet i Tromsø og var utstilt på Documenta 14 i Kassel, en av kunstverdens viktigste visningsplattformer. I høst var hun aktuell som en av de utvalgte til kunstbiennalen i Venezia.

Med små sting maner Marakatt-Labba fram det samiske folkets historie og mytologi, og forteller også om kolonialisme, statsstøttet rasisme og politisk strid. Etter tiår på barrikadene for sitt folks rettigheter, med kunsten som våpen, står hun nå overfor sin største kamp, kampen mot klimaendringene. Marakatt-Labbas familie driver med reindrift og filmen skildrer hvordan klimaendringene påvirker familiens virke. Vil det være mulig for hennes sønn å videreføre familietradisjonen?

Historjá er en film med mange lag. Den vever sammen fantastisk vakkert naturfoto fra Sápmi med utforskning Britta Marakatt-Labbas kunst og arkivbilder fra blant annet Alta-aksjonen på 80-tallet. Filmen er poetisk, men også en maning til kamp. Britta Marakatt-Labbas livskraft er smittende og til stor inspirasjon.

Filmvisningen er et samarbeid mellom Polarmuseet, Institutt for språk og kultur ved UiT og konferansen Tracing Arctic voices in art, literature, visual and material culture, c. 1750-1914.

Svein Aamold, professor i kunstvitenskap ved UiT vil holde en innledning før filmen.

Merk: filmen vises med engelske undertekster.

Tracing Arctic voices presenterer forskning på arktiske urfolks og dyrs møter med oppdagelsesreisende og andre representanter for kolonimakter som aktivt søkte kunnskap om Arktis og tilgang på regionens store naturressurser. Ofte tilgjengelige kun som spor i vestlige arkivers tradisjonelle, heroiske beretninger gir disse mindre kjente stemmene og innenfra-perspektivene en rikere forståelse av arktisk historie og de menneskelige, kulturelle miljømessige kostnadene av utforskningen av Arktis på 1800-tallet.

Les mer om konferansen og Arctic Voices-prosjektet her: https://www.arcticvoices.space