Døden er et kjærtegn @ Amtmandens

En av de aller beste norske spillefilmene og et høydepunkt i Edith Carlmars karriere.

Velstående Sonja møter den kjekke mekanikeren Erik når hun leverer bilen til reparasjon. De trekkes umiddelbart mot hverandre og bryter til slutt ut av sine respektive forhold for å være sammen og gifte seg. Det er da de virkelige problemene begynner.

Døden er et kjærtegn er basert på en norsk roman, men er tydelig inspirert av Double Indemnity (1944) og andre amerikanske noir-filmer som fant veien til Europa etter krigen. Filmen benytter mange sjangerkonvensjoner: kontrastfyllt lyssetting og nattscener, ulovlige kjærlighetsforhold og vaklende moral, tilbakeblikk og den fatalistiske dansen mot katastrofen – ja, til og med tittelen, som antyder forbindelsen mellom sex og død. Sonja, filmens femme fatale, er grådig, vakker og like kald som sine amerikanske motparter. Hun nyter sex uten å skamme seg, ofte fanget i sensuelle nærbilder. Mer uvanlig er at også Eriks nytelse skildres på samme måte. Til tross for – eller kanskje på grunn av – skandalen sexscenene skapte, ble Døden er et kjærtegn godt mottatt av både publikum og kritikere.

Edith Carlmar arbeidet som produksjonsleder før hun tok steget inn i regifaget. Mellom 1949 og 1959 laget hun ti filmer, ni av dem produsert av Carlmar Film, selskapet hun drev sammen med sin ektemann. Debutfilmen Døden er et kjærtegn regnes som den første norske noir-filmen og, enda viktigere, den første filmen regissert av en kvinne i Norge. I løpet av det neste tiåret forsøkte Carlmar Film å effektivisere produksjonen for å spare tid og penger, med fokus på sosialrealistiske dramaer og komedier som kunne trekke publikum. Strategien lyktes: Edith Carlmar stod blant annet bak Fjolls til fjells (1957), en av 1950-tallets mest populære norske filmer, og Ung flukt (1959), hennes siste film, som også ble starten på Liv Ullmanns karriere.

Filmen vises med engelske undertekster.

* * * * * * * *

One of the very best Norwegian feature films and a highlight of Edith Carlmar’s career.

Wealthy Sonja meets the handsome mechanic Erik when she brings her car in for repairs. They are immediately drawn to each other and eventually break out of their respective relationships to be together and marry. That is when the real problems begin.

Death Is a Caress is based on a Norwegian novel, but is clearly inspired by Double Indemnity (1944) and other American noir films that found their way to Europe after the war. The film employs many genre conventions: high-contrast lighting and night scenes, illicit love affairs and wavering morality, flashbacks, and the fatalistic dance toward catastrophe—yes, even the title, which suggests the connection between sex and death. Sonja, the film’s femme fatale, is greedy, beautiful, and as cold as her American counterparts. She enjoys sex without shame, often captured in sensual close-ups. More unusual is that Erik’s pleasure is portrayed in the same way. Despite—or perhaps because of—the scandal the sex scenes caused, Death Is a Caress was well received by both audiences and critics.

Edith Carlmar worked as a production manager before stepping into directing. Between 1949 and 1959, she made ten films, nine of them produced by Carlmar Film, the company she ran with her husband. Her debut film, Death Is a Caress, is considered the first Norwegian noir film and, more importantly, the first film directed by a woman in Norway. Over the next decade, Carlmar Film sought to streamline production to save time and money, focusing on social realist dramas and comedies that could attract audiences. The strategy succeeded: Edith Carlmar was, among other things, behind Fools in the Mountains (Fjolls til fjells, 1957), one of the most popular Norwegian films of the 1950s, and The Wayward Girl (Ung flukt, 1959), her final film, which also marked the beginning of Liv Ullmann’s career.

The film is screened with English subtitles.