Velspilt og lun komedie om kreativitet, fokus og forstyrrelser.
Lizzy er kunstner. Hun skal snart ha utstilling og jobber med å gjøre ferdig verkene til den – små delikate, lekne kvinneskulpturer. Men samme hvor målrettet hun er, så kommer det stadig noe i veien. Venner, familie og deltidsjobben på en kunstskole tapper henne for energi og distraherer. For ikke å snakke om naboen Jo, som også er kunstner og dessuten Lizzys huseier, og så travelt opptatt med sine egne kommende utstillinger at hun ikke har tid til bry seg med Lizzys problemer.
Men til tross for at Lizzy strever med forstyrrelser, frustrasjon og en deadline som nærmer seg, er hun kreativ, i likhet med nesten alle rundt henne. Showing Up er en kjærlighetserklæring til alle som lever ut trangen til å skape. Filmen skildrer et kunstnermiljø og et felleskap, og viser en verden der suksess ikke bare måles i inntekt, men også indre tilfredsstillelse og anerkjennelse.
Kelly Reichardt er en av USAs mest interessante uavhengige filmskapere. Hun har de siste 30 årene markert seg med både realistiske samtidsskildringer og historiske drama, som alltid kommenterer det amerikanske samfunnet og sosioøkonomiske strukturer. Plottene i filmene er tilforlatelig enkle, og hun blir gjerne beskrevet som minimalist og en eksponent for «slow cinema», men slike benevnelser tåkelegger den spenningen som finnes i historiene hennes. For hvis ikke karakterene allerede befinner seg i en krevende situasjon, så havner de i en – eller flere.
Samtidig er dette Reichardts første komedie. Det har vært komiske elementer i flere av filmene hennes før, gjerne manifestert i form av absurde situasjoner, lakoniske kommentarer, eller som en ironisk kontrast. Her finner vi en gjennomgående situasjonskomikk. For filmen viser også hvordan kunstverdenen er et hierarki, der man er hverandres konkurrent og fokuset på eget arbeid kan gjøre en blind for andre. Den understreker ulikheter – i metode, materialer og personlighet – og hvor krevende det kan være å skulle overleve som kunstner. Men det sommerlige Oregon-lyset og de varme fargene gir filmen en forførende letthet, og alle sekvensene der Lizzy og de andre er oppslukt av arbeidet sitt er både meditative og inspirerende. Som en av karakterene sier: «I really wanna join it».
Vi hadde eget temaprogram på Reichardt i 2021 og gleder oss stort over å vise hennes nyeste film på kino.
Språk