Verdensteatret og Nordnorsk Kunstmuseum ønsker velkommen til en spesialvisning av en av filmhistoriens mest omtalte og kontroversielle horrorfilmer.
Jesús Francos Vampyros Lesbos fra 1971 er en av de mest særpregede og ikoniske filmene i den europeiske "erotiske vampyrbølgen" på 1970-tallet. Filmen forteller historien om Linda Westinghouse, en ung kvinne som blir dratt inn i et hallusinerende og erotisk mareritt etter å ha møtt en mystisk grevinne – en moderne, lesbisk inkarnasjon av grev Dracula.
Filmen er mindre opptatt av tradisjonell skrekk enn av stemning og sensualitet. Franco skaper en hypnotisk, drømmeaktig atmosfære med bruk av psykedeliske farger, speil, langsomt zoom-fotografi og surrealistiske tablåer. Den ikoniske musikken av Manfred Hübler og Siegfried Schwab – en blanding av jazz, lounge og psykedelisk rock – har i ettertid fått kultstatus og er nesten like kjent som filmen selv.
Soledad Miranda som spiller grevinnen, i en av sine siste roller før hun tragisk døde kort tid etter innspillingen, bærer filmen med en blanding av mystikk, eleganse og melankoli. Hennes tilstedeværelse gir filmen en aura av både erotikk og tragedie.
Som narrativt verk er Vampyros Lesbos fragmentert og til tider kaotisk, men som en visuell og sanselig opplevelse er den unik. Dens blanding av gotisk horror, 70-talls frigjøringsestetikk og avantgardistisk filmspråk har gjort den til en favoritt blant kultfilmelskere og filmhistorikere.
Visningen er en del av et samarbeid mellom Cinemateket og Nordnorsk Kunstmuseum i anledning utstillingen Monsteret som stedfortreder, som vises på Nordnorsk Kunstmuseum nå. Kurator Liv Brassach vil holde en innledning før filmen torsdag 11.desember.
* * * * *
Utstillingen tar utgangspunkt i monterrepresentasjoner i samlingen til Nordnorsk Kunstmuseum for å se på fremstillingen av det monstrøse i Nord-Norge og Sápmi, fra et skeivt perspektiv. Ideen om at det finnes mange monstre i Nord-Norge og Sápmi har eksistert i flere hundre år. Fra et europeisk perspektiv, representerte nordområdenes natur og folk noe ekstremt, vilt og usivilisert. Også lokalt ble forestillinger om at området var utløpet til verdens ende og at det eksisterte helvetesporter her opphav til både fantasifulle representasjoner av, og reell frykt for monstre.
I kategorien det monstrøse finner vi skikkelser som skifter ham, som lever i mørket og som er antatt å ha overnaturlige evner. Produksjonen av monstre gjennom fortellinger, kunst og film, er en fryktinngytende kroppsliggjøring av samfunnets avvik, som kategorien «det normative» kan defineres i forhold til. I følge queerteoretiker Jack Halberstam samler monsteret “ulike rasemessige og seksuelle trusler mot nasjonen, kapitalismen og borgerskapet i én kropp.» Det blir en stedfortredende kropp som befester hva samfunnet frastøter seg ogsom fylles med alt som ikke får plass i samfunnets institusjoner: mørke, magi, gørr, sykdom, begjær, overskridelser og vulgaritet. Det gjør monsteret til en skeiv skikkelse som har fascinert kunstnere i flere hundre år.
Språk