Smoke [35mm]

Nydelig fortellerkunst i en av 90-tallets aller beste filmer!

På et anonymt gatehjørne i en av New Yorks livligste bydeler finner du kiosken Brooklyn Cigar Co. Den drives av Auggie, som hver morgen tar et bilde av gatehjørnet sitt. De som blar raskt gjennom hans bildesamling gjennom 14 år, vil bare se det samme bildet om og om igjen. Men ved nærmere ettersyn vil man få øye på de små, men viktige nyansene. Tobakksbutikken er nemlig en fellesnevner for en lang rekke mennesker. Der møtes de til en prat, utveksler erfaringer og åpner seg for hverandre. Og så røyker de!

Forfatter Paul Benjamin er en av Auggis faste kunder. Etter at hans kone ble skutt under et bankran, lider han av skrivevegring. Paul reddes fra en alvorlig trafikkulykke av en ung gutt, Rashid. Gutten har hatt en merkelig oppvekst, og han skifter navn hver gang han møter et nytt menneske. Samtidig er han også på søken etter noe.

Filmen viser hvordan relasjoner mellom forskjellige mennesker oppstår på godt og vondt. Det er nettopp de tilfeldige møtene som er danner filmens tema. Det er folks manglende evne til å lytte som ofte fører til misforståelser og krangler. Gjennom flere historier som krysser hverandre føres vi mot en overraskende konklusjon.

Smoke er en film som ikke tyr til drastiske virkemidler for å fange sitt publikum. Her er det karakterene og de mindre dramatiske historiene som står i fokus. Smoke er blitt kalt den største kjærlighetserklæringen til New York siden Woody Allens Manhatten. I Norge fikk filmen gjennomgående glitrende anmeldelser da den kom på kino høsten 1995, etter å ha vunnet Sølvbjørnen ved filmfestivalen i Berlin tidligere det året. Filmen er skrevet av forfatter Paul Auster, som gikk bort i april i år og var hans aller første filmmanus.

Filmen vises på flott 35mm film fra Nasjonalbibliotekets arkiv.

I tillegg til Smoke viser vi også dens herlige oppfølger Blue in the Face, som er noe så sjeldent som en uplanlagt oppfølger. Da innspillingen av Smoke ble ferdig et par uker før tiden, var entusiasmen blant filmskaperne og skuespillerne nemlig så stor at de simpelthen lagde en film til, som i høyeste grad besto av improviserte scener, hvor flere store stjerner stilte opp for å være med.