Kjærlighet og mørke bakgater i Oslo anno 1990.
Døden på Oslo S kom feiende som et friskt pust da den hadde premiere i august 1990. Filmen ble en stor publikumssuksess, et samstemt kritikerkorps roste filmen og nordmenn, med ungdom i spissen, valfartet til kinoene. Endelig en film som kommuniserte med de unge, på deres premisser, uten å bli anstrengt kul eller for politisk korrekt. Filmen ble berømmet for friskt filmspråk, god karakterinstruksjon og sitt aktuelle tema fra vrangsiden av det norske samfunnet.
I ettertid er den både blitt latterliggjort gjennom Harald Eias parodier og reaktualisert med Nationaltheatrets bejublede forestilling på Økernsenteret. Nå er filmen nyrestaurert, skal gis ut på Blu-ray, og en ny bok av Einar Aarvig er i trykken.
På forestillingen fredag 8.november vil Aarvig være til stede og presentere filmen.
Døden på Oslo S er basert på Ingvar Ambjørnsens boksuksess for ungdom, noe som selvsagt beredte grunnen for filmens store nedslagsfelt blant publikum. Sammen med de ganske uskyldige Oslo-guttene Pelle og Proffen får vi et innblikk i tilværelsen til ungdom som lever livene sine på gata og i kondemnerte gårder med stoffmisbruk og prostitusjon. Filla og Stein vanker i miljøet, men bor på et guttehjem der forstanderen har skumle opplegg på gang. Så treffer Pelle Lena og forelsker seg. Men Lena har et problem, et stort problem, og en dag forsvinner hun.
Język