Grensen

Verdensteatret og Nordnorsk Kunstmuseum ønsker velkommen til en spesialvisning av Ali Abbasis makeløse og prisvinnende film, som en del av vår pågående temaserie Monsteret som stedfortreder.

Filmen er basert på romanen av John Ajvide Lindqvists, forfatteren av La den rette komme inn. I Grensen møter vi tollinspektøren Tina (fabelaktig spilt av Eva Melander, kjent fra Broen). Hun har en sjette sans når det gjelder å peke ut smuglere. Det er nesten som om hun kan lukte når noen prøver å skjule noe. Ryktene om hennes ferdighet sprer seg i politiet, og hun blir brukt for å finne bevis mot en liga med omfattende kriminell aktivitet.

Men når den mystiske Vore kommer gående av fergen, nøler hun for første gang på sine sanser og følelser. Tina mistenker at Vore skjuler noe, men kan ikke sette fingeren på hva. De er tiltrukket av hverandre, men når hun lærer han å kjenne, innser hun at hele livet hennes er basert på en stor løgn. Akkurat som Vore, tilhører Tina ikke i denne menneskeverdenen. Nå må hun velge: fortsette sitt vanlige liv eller omfavne den skremmende sannheten om hvem hun egentlig er...

Grensen er en mørk kjærlighetshistorie som balanserer i grenselandet mellom virkeligheten og det overnaturlige. Filmen vant hovedprisen i det prestisjefylte sideprogrammet Un Certain Regard under filmfestivalen i Cannes og vant også kritikerprisen under filmfestivalen i Haugesund samme år. Sverige plukket også ut filmen til som sitt bidrag til Oscar for beste fremmedspråklige film i 2019.

Visningen er en del av et samarbeid mellom Cinemateket og Nordnorsk Kunstmuseum i anledning utstillingen Monsteret som stedfortreder, som vises på Nordnorsk Kunstmuseum nå.

* * * * * * 

Utstillingen tar utgangspunkt i monsterrepresentasjoner i samlingen til Nordnorsk Kunstmuseum for å se på fremstillingen av det monstrøse i Nord-Norge og Sápmi, fra et skeivt perspektiv. Ideen om at det finnes mange monstre i Nord-Norge og Sápmi har eksistert i flere hundre år. Fra et europeisk perspektiv, representerte nordområdenes natur og folk noe ekstremt, vilt og usivilisert. Også lokalt ble forestillinger om at området var utløpet til verdens ende og at det eksisterte helvetesporter her opphav til både fantasifulle representasjoner av, og reell frykt for monstre.

I kategorien det monstrøse finner vi skikkelser som skifter ham, som lever i mørket og som er antatt å ha overnaturlige evner. Produksjonen av monstre gjennom fortellinger, kunst og film, er en fryktinngytende kroppsliggjøring av samfunnets avvik, som kategorien «det normative» kan defineres i forhold til. I følge queerteoretiker Jack Halberstam samler monsteret “ulike rasemessige og seksuelle trusler mot nasjonen, kapitalismen og borgerskapet i én kropp.» Det blir en stedfortredende kropp som befester hva samfunnet frastøter seg ogsom fylles med alt som ikke får plass i samfunnets institusjoner: mørke, magi, gørr, sykdom, begjær, overskridelser og vulgaritet. Det gjør monsteret til en skeiv skikkelse som har fascinert kunstnere i flere hundre år.